nummer 2

2. Berätta om staden du kommer ifrån

nordmenn er opptatt av sånt. hvor kommer du fra? hvor kommer du egentlig fra? kanskje tenker vi at stedet man kommer fra sier noe om hvem man er som person. kanskje tenker vi at det gir oss info om hverandre som på sett og vis fyller ut noen brikker, setter personen inn i en større kontekst. men noen ganger kommer man ikke fra ett sted. noen ganger kommer man fra flere. jeg er fra flere steder. to, i alle fall. jeg er fra Bjarkøy: en bitteliten øykommune i Sør-Troms som snart slutter å eksistere. jeg bodde de første åtte åra mine i et bittelite hus på et forblåst lite nes øst på øya. Austnes, het det. huset vårt var gult, rommene var små. det er de fremdeles. og veggene, de er fremdeles gule. men det lekker fra taket. sylla er gåen. det må fikses. det gjør meg trist. men jeg er fra Bjarkøy. om sommeren var vi med og hesjet høy. da naboen sine sauer fikk de første lammene ga jeg og venninna dem navn. vi samla rustne gjenstander nede i fjæra og dro de med oss opp i til et lite berg, der vi laga museum. vi laga utstilling, inviterte familier og naboer på åpning av «Bjarkøy gjennom tusen år», med nystekte vafler. jeg sprang ofte ned til fjæra. ble venn med steinene som bygger opp fergeleiet.  bygde molo. kasta flyndre. vi gikk gjennom skogen, fulgte Nordveien mot Horsevika. lekte med bunkersene. følte oss frie. da vi flytta til Harstad tok jeg bilder av dukkehuset mitt så jeg skulle huske hvordan det så ut. da jeg var femten, seksten, søtten dro jeg tilbake for å feste. «har du blitt så stor?» sa folk. sånn som jeg sier nå. og jeg er fra Harstad: en middels stor/liten norsk kystby. en by på toppen av Hinnøya, Norges største øy. en gang på nittitallet var byen kjent som Nord-Norges grafittihovedstad. nå er de fleste piecene fra den tida gjemt under lag med eksos, maling eller slitt vekk av sola. eller revet med bygninga de var malt på. bygd opp på skipsverft og sildefiske, hjembyen til Festspillene i Nord-Norge, byen som ikke blei bomba sønder og sammen av tyskerne (det var Narvik). da jeg flytta hit måtte jeg lære meg å sovne til lyden av biler, passe meg for elgen og låse dørene om kvelden. det tok mange år før jeg sa jeg var fra Harstad. nå sier jeg det. nå bor jeg her. skylder på den friske lufta og fjellene. for det er frisk luft her, og det er fjell. og hav. saltvannslukt, måseskrik; lyden av nord. og det er der jeg kommer fra.

nord.

Reklame

bjarkøynatt

plutselig var jeg på en båt på vei til bjarkøy

plutselig hadde vi gått i land for å ta en pils i en van

det var jeg og fem belgiere og reidar som kjørte båten

det var ikke midnattsol eller varmt eller natt til første juni, akkurat

men det var fint, det er jo alltid fint

festspill, livet, øl, jobb, lyse netter, nye folk, gamle venner, drinks around, lite søvn

og nå: plutselig over. bare en fest igjen

(jeg vet ikke helt om jeg har det i meg enda en kveld. men jeg skal prøve, hardt)

 

 

det bløs hardt på toppen

og så fra motsatt side:

Nevnte jeg at jeg var på Bjarkøy i helga? Vel, det var jeg i alle fall, og jeg fikk endelig tatt en tur opp på Stongheia. Kartet sier kanskje Stangheia, men jeg sier meg uenig. Uansett vokal er det så lenge sia jeg har vært der oppe at jeg ikke engang klarer å huske når den siste gangen var. Muligens var det en kombinert første-og sistegang, en gang rundt 2.klassen på barneskolen. Det er uansett for dårlig. Flaut, faktisk. Toppen er jo ikke akkurat fjellheimen. 238 meter over havet er et punkt det absolutt burde være mulig å nå oftere enn hvert femtende år. Fra og med nå, i alle fall! Det var forresten helt nydelig. Til tross for de 238 fluene som fulgte oss opp (meg og søskenbarn og fotograf av overstående bilder; Christina) og en traktorvei som så ut som den skulle lede oss trygt gjennom skogen og til andre sida av øya, bare for å ende opp i et eneste stort buskas av ingenting, og et vær som ikke ville bestemme seg, så var det utrolig godt å gå der igjen. Memory Lane lzm. Bare det å se alle øyene og fjellene rundt: Grytøya, Andøya, Senja, Rolla, Andørja og alt som ligger i mellom og bakom, og skodda og holmene og ikke minst det algegrønne havet … Fantastisk. Hva kan konkurrere med Nord-Norge, egentlig? Svar rett og vinn heder og ære ;)

Dagens geografitime: