min heimstad

jeg begynte med noe nytt. egentlig ikke så nytt. jeg tenkte på det i fjor. men jeg var så travel. og sliten. eller omvendt. jeg var så sliten. så var jeg travel. sykt travel. men nå. jeg har gjort ca ingenting i to måneder, og likevel ikke fått fingeren ut. jeg begynte nesten for en måned sia. men jeg hang meg opp i plattform, utseende. jeg gadd ikke laste inn bilder. mista momentum.

men nå. hvorfor ikke. det passer. det er november. november er ny, og vi har akkurat stilt klokka, det har blitt vintertid igjen, og jeg er jo fremdeles her, til jeg har lappen i henda er jeg vel her, som regel.

og jeg vet ikke lenger helt hva jeg skal skrive her. kanskje jeg trenger noe anna å fokusere på. mer spesialisert. ikke meg. bare byen. så lenge jeg er her. ikke så lenge jeg gidder. så lenge jeg er her. en post hver dag (vel, det finnes jo alltid unntak. men ikke på flere dager). så lenge jeg er her.

min heimstad.

Reklame

stagnasjon, min nemesis

jeg har vondt i halsen. håret lukter fremdeles nyfarga, etter to vask. kanskje det bare er sjampoen. jeg har vondt i halsen og har ikke tid til å bli sjuk. har drukket te med honning og spist ostesmørbrød med kvitløk. da jeg hakka opp kvitløken fikk jeg olje på fingrene. stakk en finger inn i munnen, smurte oppe i ganen, så langt bak jeg kom, på den sida det gjør vondere og vondere på. har ikke tid til å bli sjuk nå. eksamen, jobb torsdag fredag lørdag søndag, vil ikke måtte ringe inn sjuk, vil ikke sitte med eksamen i fanget og være sjuk, ikke samtidig, en ting av gangen. ok? neivel.

noe her føles litt ferdig. kanskje det bare er jeg og wordpress. en blogg er en blogg, den kan jo ikke være statisk, jeg kunne ikke fortsatt å vrenge sjela mi og filosofere og prøve å forstå verden og aller mest meg selv i all evighet, jeg kjenner at det begynner å bli nok nå, føler at konseptet her er for løst, for dibbedarri.

kanskje det bare er jeg og wordpress. kanskje bloggen trenger et nytt hjem. kanskje jeg trenger en ny blogg. trenger jeg en blogg? (ja) (skrivekløe, formidlingsbehov, oppbevaring; jeg kan lete fram biter av meg selv her og det liker jeg, det er et utløp for noe, og kanskje burde jeg funnet et anna utløp, kanskje burde jeg retta det mot noe annet, noe med mer substans, jeg vet ikke, men jeg liker dette, å bare skrive noe, ikke tenke så mye, bare skrive det som jeg tenker, tenke med tastaturet først og hodet etterpå, resonnere mens jeg skriver, få respons, umiddelbar respons)

jeg har vondt i halsen. jeg farga håret mitt mørkebrunt. eller brunt, mellombrunt, det er så mange måter å definere på. jeg er mørkhåra nå. de blonde tustene som sola og slitasjen og genene har dratt fram sia jeg var lita, er borte. jeg ser meg i speilet og tenker ikke lenger at hele meg ser blass ut. litt dradd kanskje, stress, for mye salt, men ikke blass lenger. hvorfor får man hårfarger som gjør en blass? jeg tenkte enten klipper jeg meg, eller så farger jeg håret. det ble kjemikaliene. når alt gror ut kan jeg klippe det sånn jeg vil. så kan fargen gro og vaskes ut også. bleikes i sola. det er en syklus det også. farge håret, ikke farge det. klippe håret, ikke klippe det.

status quo må aldri opprettholdes. bevegelse, bevegelse. forandring.