fikk en følelse

 

(fra utstillingen Listen av Newsha Tavakolian, Teheran. snappa under Festspillene i Nord-Norge, 2012)

Reklame

bjarkøynatt

plutselig var jeg på en båt på vei til bjarkøy

plutselig hadde vi gått i land for å ta en pils i en van

det var jeg og fem belgiere og reidar som kjørte båten

det var ikke midnattsol eller varmt eller natt til første juni, akkurat

men det var fint, det er jo alltid fint

festspill, livet, øl, jobb, lyse netter, nye folk, gamle venner, drinks around, lite søvn

og nå: plutselig over. bare en fest igjen

(jeg vet ikke helt om jeg har det i meg enda en kveld. men jeg skal prøve, hardt)

 

 

sommernetter, lykkerus

jeg har tidenes uke. alt. tidenes. oslo var gøy. festspillene enda gøyere. og jeg som ikke engang var særlig gira da jeg dro hjem, jeg var litt sånn, festspillene liksom. been there, done that. og jeg har jo det. men alt er annerledes i år. jeg er annerledes. jeg vet ikke hva det er, eller hvorfor, men jeg trenger ikke søvn for tida, jeg går rundt og rundt og det er fest hver kveld og det er tidlige morgener, noen ganger veldig sene morgener, og jeg er ikke jenta som har hengt ute sent på natta og tatt ei øl, en drink, når jeg visste at jeg måtte opp tidlig neste dag, jeg har alltid vært sliten, og/eller sjuk, men nå går det, nå trenger jeg ingenting, en halvtime på øyet og jeg er klar for mer, det er folk her, gamle venner, nye venner, det er god stemning, og nå har regnet gitt seg og jeg kom hjem fra nach i går halv ett på formiddagen, via artist/arenaansvarligmøte, skoene fulle av pizza og rødvin, natta hadde jeg dansa bort, verden hadde vært så intens, som om lufta fylte alle porene, som om jeg pusta med hele kroppen, og jeg var lett som ei fjær og ingenting føltes skummelt, eller farlig, eller skremmende, eller stressende, alt føltes bare fantastisk, i det store huset i vika, nede ved havet, hoppa på trampolina, dansa på mørkeloftet

dessuten hilste jeg på ragnar olsen tidligere på kvelden og sa jeg var skikkelig fan

mission accomplished, fikk high-fives og applaus da jeg kom tilbake til bordet

det er tydelig at ordet sprer seg, men jeg står for det altså

for tida kan jeg stå for alt

festspill og fanteri any day now

jeg begynte på et innlegg om Festspillene og frivillighet, men det ble et innlegg som ikke føltes som meg. så jeg skriver heller at jeg gleder meg som et barn til lørdag og de 45. Festspillene i Nord-Norge starter, og det blir liv og røre i denne byen som jeg er så glad i, men som så alt for ofte føles mer død enn levende. men ikke neste uke! 20.-27. juni er Harstad the place to be. flere egenproduksjoner, verdenspremierer, norgespremierer og store internasjonale navn, noen som har vært her før (som Mahler Chamber Orchestra og fantastiske Compagnie Philippe Genty), teater av Lars Saabye-Christensen, Kari Bremnes og Rikard Wolff (men ikke Desemberbarn), Petter Carlsen og Adiam Dymott (som jeg for et par uker sia oppdaga på Spotify, før jeg merka at hun skulle spille i Harstad) og Chiwoniso som jeg hørte så mye på i vår . og ja, ja, Per Barclay som trekker gallerister fra New York og Paris til lille Harstad, så ja, det blir fantastisk. og jeg gleder meg til å være travel og ansvarlig og en av de fantastiske frivillige sjelene på fantastiske Festspillene i Nord-Norge. gleder meg som et lite barn. julaften got nothing!

og hva med Goran Bregovic, balkanstjerne?

delt mellom ham og Frikar føler jeg meg som MGP-jenta.

og hei, nevnte jeg Compagnie Philippe Genty? de var her for to år sia med «Til verdens ende», og kommer tilbake med Boliloc neste lørdag. oddsen er det blir like fantastisk som sist:

(tro om det var her Saabye-Christensen fikk den blå kofferten fra?)