tingene som ikke er

Tagg: havet

fikk en følelse

 

(fra utstillingen Listen av Newsha Tavakolian, Teheran. snappa under Festspillene i Nord-Norge, 2012)

en fin søndag

alt jeg vil er å spare opp penger, legge en plan og get the fuck out

men så er det dager som denne

sola skinner, jeg får dra på havet og kjenne fisk etter fisk rykke i snøret:  storsei, småsei, giganttorsk, hyse og makrell

måsene kommer til, en etter en, flere og flere, ligger rundt båten og venter, ungmåser og gamlemåser, og når sloget kastes ut skriker måsene, flakser mot maten, krangler, sluker i seg, dukker under etter rester som flyter/synker like under overflata

og sola skinner, havet roer seg, det er varmt og frisk, jeg har fiskeblod på buksa, skoene, fiskeblod på jakken, enda jeg ikke sløyde en eneste fisk, knapt tok på en, men jeg dro opp noen sei, krokene hekta fast i munn og øyne, noen så langt ned at de ikke engang kunne lirkes ut

så unnskyld fiskene

men det er sånn livet er

dere spiser småfisk

vi spiser dere

og måsene får ha etegilde på det vi ikke vil ha

hei, god morgen

jeg sitter på hurtigbåten igjen. havet er krusete. kvite bølgetopper innimellom. fjellene er høge, de høyeste nesten halvveis dekket med snø, eller et lett dryss. du veit at vinteren er på vei. at den nordlige halvkula tipper unna sola, mer og mer for hver dag. det skjer hvert år, ikke sant. det går noen måneder, så tipper den andre veien igjen og det blir lyst, hele døgnet. men nå er det vinteren som er på vei. vinteren og to måneder med mørke dager. desember. desember er en knapp måned unna. 2012 er to måneder unna. jeg lager planer som jeg endrer hele tida. når folk spør hva jeg gjør nå, sier jeg bare «æ skal ta lappen». en mission. jeg skal ta lappen, og ha det moro, og puste. og ta hurtigbåten til tromsø litt oftere.

(internett forsvant. nå er jeg hjemme)

rapport fra havet

jeg sitter på en båt

båten legger til kai ved Finnsnes

på ruta renner det vann, jeg vet ikke om det var regnet eller havet som piska mot dem i sted

for det gikk ikke an å se det i sted, utafor ruta er det helt svart

jeg venta på at noen skulle komme til kafédisken så jeg fikk kjøpt kaffe, trippa att og fram på sokkelesten, prøvde å holde balansen, for disse nye båtene er ikke like stabile som de gamle, men ingen kom, jeg bretta femtilappen sammen og bretta den ut igjen, men ingen kom

Fløyfjell kjører over fjorden

jeg prater med kjersti på msn, mens Fløyfjell kjører over fjorden

for en time siden var alt grått, blågrått, som det alltid er når det høst og overskya og skodde noen steder

nå er det svart, helt svart

om en time er jeg i Tromsø