Lisa Loeb: Do You Sleep?

Nittitallspop, pur awesomeness. Jeg digga Lisa Loeb fra jeg først hørte henne. Tror det var I Do. YOU CAN’T HEAR IT BUT I DO, I I I DOOOO. Jeg husker videoen, Lisa med sekstiallsbrillene og minikjolen og sveisen, den dødsfine sveisen. Jeg var fangirl. Da jeg så videoen til «Do You Sleep?» igjen en gang på midten av 2000-tallet kjente jeg den igjen. Jeg huska sølvkjolen og vannet, men låta huske jeg hovedsaklig som «den låta i en Party of Five-episode som jeg digga skikkelig men ikke ante hvem som sang og det irriterer vettet av meg!!!».Og ja, nettopp: Party of Five folkens:

Neve Campbell, som het Julia i Party of Five, var på en konsert på en klubb. Så gikk hun ut, sto og hang over rekkverket, krangla med en kjæreste, eller noe, eller whatever, og i bakgrunnen var denne låta, inne fra konserten, og jeg hadde den på hjernen i flere år, det nærma seg et tiår sikkert, og ingen visste hvordan låt det var, ikke engang når jeg nynna i don’t know / and i don’t care / if i ever will see you again / i don’t know / and i don’t care / if i ever will be there, og dette var før man hadde track id på telefonen og før man bare kunne si: JFGI, så jeg visste ikke hvem det var, i hodet mitt hun på scena sett litt ut som Amanda Marshall

(Håret i alle fall, jeg var sikker på at det var blondt, svært og krøllete, dessuten var det rett tid, Amanda Marshall sang what if God was one of us på radioen rett som det var på denne tida. EDIT: dvs, Joan Osborne sang one of us, Amanda Marshall sang let it rain. Men hun ahdde stort, blondt, krøllete hår hun også. Joan Osborne, altså.)

Men det var Lisa Loeb

Det fortalte INTERNETT meg noen år uti 2000-tallet. 2004, eller 2005. Førte til en personlig revival av nittitallspop. Prøvde å pushe på alle jeg kjente. Tror ikke helt de tok agnet. Skjønner ikke hvorfor.

Reklame