japan | tingene som ikke er

«norway»

jeg lever opp til kallenavnet

when family comes, chaos
og det stemmer, det stemmer, familie fra usa, familie fra singapore, pastorbestefar fra sørstatene kaller meg honey, for det er jo nesten det samme som hanne, og pappa fra singapore lager mat til alle sammen, og småsøtrene fra usa snakker tullespråk og løser matteoppgaver og vi er tre bridesmaids (norge, malaysia, singapore; men norge, uk, australia) og sørstatene, det er konservativland right, og bestefar er pastor og jeg vet ikke hvordan jeg klarte det men jeg prøvde å snakke litt rundt at jeg ikke er så kristen, men at jeg har vært, at jeg er med i statskirka (som ikke lenger er statskirke) og har vært konfirmert, men at jeg ikke er så troende lenger, men det funka ikke, så bestefar sa han var glad jeg hadde valgt den rette veien og jeg bare veeel jeg tror at det viktigste er å være et godt menneske, ikke sant

og for noen dager siden, tirsdag kveld, da føltes det som en lur idé å ta pitbullen Diesel med på tur, så vi gikk og jeg sa «slow Diesel, go slow», for Diesel hadde det litt travelt, men det gikk greit, og nede på Sea Wall tenkte jeg «perfekt å småjogge litt nå lah», så jeg begynte å småjogge litt, og plutselig forsvant underlaget og Diesel dro i bandet og jeg tråkka over, og kom hjem med en svær kul på ankelen, nå har jeg støtte rundt, og et kraftig blåmerke på vei, men jeg var heldig som kom hjem til en sykepleier, Milla sa «i’ll look for painkillers» og jeg sa «neida, det gjør ikke så vondt», men hun gikk på jakt likevel, og to sekunder etterpå grein jeg av smerte

jeg tror aldri jeg har forstua ankelen før

men nå gjør jeg nye ting hele tida

flink pike

2 kommentarer

20 april, 2012

japan japan japan

vi ses 25. mai

jeg er stoka

booka billetter i ettermiddag

kom hjem

satte på Cocorosie

hoppa moderat rundt

til «everybody wants to go to Japan»

under videoen på youtube hadde noen kommentert «not so much these days»

for ett år sia

men det var i fjor

det er et helt år sia

snart har det gått en måned og noen dager

og jeg flyr til Japan, Okinawa

så går det nesten tre uker, og jeg flyr hjem igjen

2 kommentarer

18 mars, 2011

atomvinter

en dag er det vår, den andre er det vinter
jeg har mest lyst til å ligge i senga
grave meg ned under dyna og bli der
kan være vårslapphet
i fjor trodde jeg at jeg var vårslapp
da hadde jeg b12-mangel
det er ikke så lett i år
shoot

så er det eksamen, alt snakket om atomkraftverk, pro’s, con’s, olja tar livet av flere, kullet tar livet av flere, men med atomkrafta er det så fundamentalt katastrofalt når det først går galt, det stråler i flere tiår etterpå, påvirker folk, planter, dyr som ikke engang fantes når det gikk galt, og du kan ikke se det, du kan ikke se strålinga, den bare er der, en usynlig fiende, men sant, du kan ikke se de mikroskopiske partiklene fra olja (asfaltstøv, eksos, luftforurensing) på anna måte enn når du ser eksosen og tåka som ligger over en forurensa by, men du ser likevel ikke det som er farlig, og det er noe verre med farer man ikke kan se, man blir paranoid, man blir redd for alt, derfor frykten for svineinfluensa og pandemier, derfor frykten for atomkraft, for det som er farlig er noe du ikke kan se og sånn sett ikke vite hvor er

jeg drømmer om et rent hav og ei grønn eng og blå fjell i bakgrunnen og klar himmel og ingenting skittent og ingenting forurensa, men det er ikke sånn verden er nå, vi har gjort en god jobb der

2 kommentarer