tingene som ikke er

Tagg: kvinner

åttende mars 2012

gratulerer med kvinnedagen, sier twitter og facebook

gratulerer med å bo i Norge, kunne vi sagt

you lucked out, du var heldig, du blei ikke født i Papa Ny-Guinea, Haiti, Afghanistan, Saudi-Arabia, du trenger ikke å forvente voldtekt, seksuelle overgrep, bli bortgifta som tiåring, straffa for å ha blitt voldtatt, du trenger ikke kjempe for stemmerett og menneskerettigheter, du trenger ikke bry deg med sånt, du bor i Norge, vi bor i Norge, et av de beste landene kvinner kan bo i, et av de beste land mennesker kan bo i, om de verdsetter frihet, stemmerett, retten til skolegang, retten til selvbestemt abort, retten til å være et menneske først, kvinne deretter

vi bor i land som Island, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, USA, Canada, Sveits, vi var heldige, vi kan jobbe, vi kan være hjemme, vi kan utdanne oss, vi kan rølpe, vi kan spille fotball, nå har vi til og med fått lov til å hoppe på ski, tenk, noen gretne gamle gubber har gitt jenter lov til å hoppe på ski, det er, ja, hva fan er det, prisløst

framskritt?

for mye likestilling, sier noen

den norske offentligheten er feminisert, Norge er en feministstat, det har gått for langt, sier noen

«la kvinner være kvinner og menn være menn»

la mennesker være mennesker, sier jeg

for når ble kvinnedagen en dag for roser og gratulasjoner?

når sluttet kvinnedagen å handle om kampen for like rettigheter, verden over? 

når begynte den å handle om feministbashing, som han på face som klaga over «norske, selvgode feminister» som tydeligvis ikke engasjerte seg nok for de «millioner kvinner som lever som slaver verden over» – ja, for er du feminist i Norge er det såklart ikke greit å poengtere urettferdige strukturer i Norge, vi har det jo så bra allerede at de urettferdighetene får vi bare leve med. og vi har det jo greit, for all del,  men betyr det at man skal legge ned kampfanene og sette seg tilbake og ta livet med ro? kampen for menneskerettigheter må kjempes hele tida, må skjerpes hele tida, om man glemmer det, slacker, så mister vi de rettighetene sakte men sikkert, og plutselig må vi ta kampen på nytt igjen.

og når begynte denne dagen, den internasjonale kvinnedagen, å handle om å «feire» kvinnen? som om vår kvinnelighet er noe som skal dyrkes og feires og påpekes og være noe spesielt, noe annerledes? jeg trenger ikke å gratuleres for det ekstra x-kromosomet jeg tross alt er ganske fornøyd med å ha, for ellers hadde jeg jo ikke vært her, vært meg; gratulerer med at du blei født, sånn som du er? kvinnedagen er ikke alle kvinners bursdag. det er ikke dagen for å feire kvinnene i ditt liv, eller at du er kvinne.

det er ikke enda en dag for Hallmark å ta patent på.

kan vi få tilbake fokus på dette systemet vi lever under, som påvirker oss på ulike måter alt ettersom hvor vi lever i verden, og om vi er mann eller kvinne, dette systemet som forteller oss at sånn skal gutter være, menn være, og sånn skal jenter være, kvinner være. kan vi få tilbake fokus på alle som har kjempet fram rettighetene og godene vi i dag tar for gitt? vi har tjent på feminismen, kvinner så vel som menn.

Reklame

våre trivielle liv

det er søndag. det er åpen himmel. det er såvidt litt oransje nederst på himmelen, rett overfor fjellene.

hva gjør man på en sånn dag? står opp, skrur på radioen, tar ut av oppvaskmaskinen. drikker kaffe, spiser frokost. planlegger søndagstur.

du vet, sånne trivielle ting.

må være fordi jeg er kvinne.

For livet består jo ikke av trivialiteter for menn, eller for kvinner som ikke blogger. Og alle som ytrer seg i et eller annet forum, ofte, har visst et ansvar for å ytre seg om de Store, Viktige Tingene. politikk og samfunn. Ha en mening liksom. Oppskrifter på brød, alternative vaskemidler, bra nettsider, ommøblering og oppussing, hvordan se best mulig ut – det er trivielt. Det betyr ingenting. Ikke i den store sammenhengen. Og kvinner hører jo ikke til i den store sammenhengen, i den store verden. Kvinner hører til i den lille verden. I hjemmet, i relasjoner til andre mennesker.

Sånn har det alltid vært.

Og om blogging hadde vært en «manneaktivitet», ja, så hadde de jo såklart blogga om de Store, Viktige Tingene, hele tida. Aldri om sport. Aldri om musikk. Aldri om fylla. Aldri om problemer med NAV, irriterende telefonselgere, fine fjellturer, den nye sykkelen, hvordan man best holder bilen ren og pen, den fine gaven fra kjæresten, barnets første ord, hvordan en god kopp kaffe på det rette tidspunktet kan berge en dag.

Nei, de hadde nok aldri blogga om så trivielle ting som det. For menn er ikke trivielle. Kvinner derimot, kvinner er trivielle. Det kvinner bryr seg om er trivielt. Andre mennesker, håndarbeid, mat, sminke, mote, interiør, helse. Alt, kjempetrivielt. Det ligger vel i vår natur. i genene våre. Det ligger vel nedarva der et sted. Must be it.

At kvinners interesser stadig avspises som «trivielt» , «tullete» (Lesernes VG linker til Frøken Makeløs og skriver: «Derfor blogger kvinner om tull» – 21.01.2012, no joke), «overflatisk» og «lett», mens menns interesser på en eller annen måte er viktigere – veier  tyngre – teknikk, mekanikk, alle verdens «hvordan» mot kvinners «hvorfor» – det er en nedarvet debatt, eldre enn feminismen, like gammel som vår (fremdeles, til tross for påstander om et statsfeminisert Norge) patriarkalske kulturstruktur. Aristoteles, for eksempel, sa at kvinner var kvinner i kraft av sine mangler. Vi er ufullstendige menn, med andre ord.

Kvinnemenneske. For et menneske er jo automatisk en mann. Aldri mannemenneske.

Men dette skulle ikke handle om feminisme. Og det skulle ikke handle om patriarkatet. Ikke om ordbruk heller.

Det skulle handle om trivialiteter.

En tur på kafé. En kopp kaffe. En spasertur langs sjøen. En søndag, kanskje. en vanlig dag. ingen katastrofer, ingen store spørsmål, og i alle fall ingen store svar. Dere vet hva han sa, han svensken?

«Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet.»

Så hva er så galt med å skrive om livet?