mandagsmelodi: Blue Monday

jeg er ikke blå, jeg er trøtt, takket være elendig døgnrytme, som igjen henger sammen med vinteren, med mørketida, og den, den er blå, og noen ganger litt rosa, som nå, noe gjør at snøen utafor har et rosa skjer, snøen som ligger på kirketaket over gata, snøen som ligger oppover bakkene som har sitt navn etter sommeren; Grønnebakkan, for ingen steder får sitt navn etter vinteren, bortsett fra noen fjell som Snøhetta, steder der det alltid er vinter, men steder det av og til er vinter, ca halve året og noen gang mer, der kaller man tar man navn fra sommeren; Grønnebakkan, Blåbærhaugen, Gressholman.

tipper de kjente til The Secret og the law of attraction allerede da. synd det ikke funker. det er fremdeles fem måneder med vinter, om ikke mer.

men jeg klager ikke. det er lufta. den er kanskje kald, men den er frisk. og det er de få timene med lys, det er snøen, det er havet, det er havet når man står nede på kaia og ser ut og alt er svart, du ser kanskje noen båter og noen fyrlys på skjær, men alt anna er svart og du kan ikke se hva det er men du vet det er havet, og fjellene, og himmelen, badet i mørke, like stort som universet, og selv om universet er milliarder ganger større enn jorda er dette det største jeg vet, det største jeg kan se for meg, for universet er der ute og vi seiler rundt i det, og det er stort sett mørkt, og det er uten ende.

og det er havet også.

særlig i vintermørket.

og jeg har skrevet på denne posten siden i formiddag en gang. nå er det midt på natta. jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å legge seg.

Reklame

mandagsmelodi: Electric Twist

A Fine Frenzy. Kvelden er bedre enn dagen. Hadde rommet mitt ikke vært rett over stua skulle jeg hoppa litt rundt. Det bruker ofte å hjelpe skikkelig på.

P.S. Akutt lyst på rødt hår igjen.

P.P.S. Og en svart og glitrende paljettopp.

intet nytt fra vestfronten.

mandagsmelodi: Manic Monday

jeg innser at denne serien neppe blir så langvarig som jeg hadde håpet. det finnes ikke så mange sanger om mandag som jeg hadde håpet på. hvorfor, hvorfor låtskrivere? er det én dag som trenger musikk er det jo mandagen, som enten må kickstartes eller eases inn i. selv gjorde jeg mer av det første, og selv om mandagen ikke føles så veldig manisk så har jeg jo noen ting jeg må få unna. må.

så with no further ado, all the way from 1986:

The Bangles – Manic Monday

mandagsmelodi: Come Monday Night

det er mandag formiddag. jeg forsov meg litt, har vondt i halsen. kjenner at det trekker fra vinduet over senga. høsten har kommet, men ute er himmelen stadig blå, så sola er vel her om ikke så lenge. men jeg gleder meg mest til det blir kveld likevel. da skal jeg drikke varm te og se tv og klappe meg selv på skulderen over alt jeg har fått gjort i dag, mens jeg har nynna litt på denne søte saken fra God Help the Girl: