tingene som ikke er

Tagg: meme

on books

for ei stund sia blei jeg tagga av rullerusk

nå har jeg svart. yay me.

Hvilken bok leser du akkurat nå?

jeg tror jeg vil omformulere: hvilken bok prøver du å lese akkurat nå?

svaret er: Neil Gaimans Anansi Boys. jeg jobber for mye. og er for mye nerd. også jeg som kom så fint i gang i starten av «ferien»! sukk.

Hvor liker du best å lese?

før ville jeg vel sagt «på senga», eller «i sofaen», men jeg har en tendens til å internette for mye, og heller sovne om jeg prøver meg på en sånn koselig te/kakao + pledd + bok-kveld. jeg liker best å lese ute, faktisk. når det er vår, sommer og fint høstvær. frisk luft og utetid, pluss at det er umulig å henfalle til tv og internett. perfekt! gjerne i ei hengekøye. kanskje et sted i Mexico. good times.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?

je ne sais pas

ser for meg at Saman er ein mindre aleine kunne blitt en trivelig feel-good film med fine bilder og scener fra ol’ Paris. eller, kanskje Abarat? jeg er jo svak for fargeriek fantasy-ishe filmer. og Sameland, såklart! det kan funke.

Hva er favorittboken din?

bla bla bla. kan man ha en favorittbok? jeg er stor fan av Virginia Woolfs To the Lighthouse, og The Waves. den siste har jeg lest på i tre år nå. regner egentlig med å aldri bli ferdig. det er som å lese et dikt for hver setning. nydelig!

ellers ble jeg veldig imponert/berørt av Nick Abadzis’ Laika. jeg gråt som et sønderknust barn da jeg leste den, sånn som da jeg så Titanic og var dødsforelska i Leo og generelt opphengt i Titanic som fenomen. litt mindre kult å sitte i en full buss på vei mot Sverige, og snufse og grine. prøvde å gjemme meg mot vinduet.

nevner ellers ofte: Milan Kundera – Udødeligheten, Gabriel Garcia Marquéz’ Hundre års ensomhet og Jonathan Safran-Foers Extremely Loud and INcredibly Close. og Marguerite Duras Elskeren. og Frys, såklart! og Farvel, Rune. herregud. hvordan skal man velge, folkens? hvordan? og hvordan kunne jeg glemme Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig?

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?

jeg er som, som rullerusk, helt enig i at bilder fra filmatiseringer er, om ikke forstyrrende akkurat, så … vel, grusomt. jeg hater bøker med bilder av skuespillere (med mindre det er en biografi om skuespilleren). awful! jeg er genrelt ubegeistra for omslagsbilder av fotografier, særlig om det er fotografier av mennesker. det finnes såklart unntaksregler, uten at jeg kommer på et spesifikt eksempel akkurat nå, men jeg vet de er der, for når man sier ingen regel uten unntak, så betyr det jo strengt tatt at det ikke finnes noen regler, bare som regel. eller oftest. vanligvis.

når det er sagt, så liker jeg omslagsbilder som er stilrene, enkle, fantasifulle og fargerike. så lenge de klarer å stå i stil med bokas stemning og tematikk, så funker det det for meg! eksempelvis …

fin, huh? absolutt. ganske. så. nydelig.

denne var ganske fin. jeg googla the waves (ei klar favorittbok) og fant den. fra 1931.

og dette omslaget var grunnen til at jeg plukka opp boka. se nå på det! fargerikt og fantasifullt. fantastisk! jeg er en visuell sucker, jeg blir stadig dratt til ting som ser pent ut, og spennende, og på en eller annen måte trigger fantasien min litt og gjør meg nysgjerrig. (og om du ble nysgjerrig på denne boka, les mer om den her)

også de litt mer morsomme/retro/ironiske som dette

i det hele tatt: så lenge det klarer å fange oppmerksomheten min, og stemninga i boka, så sier jeg «thumbs up!».

og så må man jo sende videre. det er jo et meme, tross alt. poenget er å spre det, som et virus.

den vinglade narssisist

thenam (til en dag øya er over og høstens pensumlesing ikke er så moro som forestilt)

koffeine

og. hm. jeg føler for å spre det et hakk til:

karoline, hva leser du?

peace

og sigrid, som kunne fortelle meg at Saman er ein mindre aleine allerede er en film (før jeg så alle kommentarene om det). fra 2007 til og med, sa imdb. hvor var jeg? sais pas.

en pris for dine hemmeligheter?

for lenge sia fikk jeg en sånn blogg-pris av ORDFRONT, eller Sylvi som hun også heter. jeg vet jeg har fått den av andre også, men jeg husker ikke akkurat nå (beklager, den/de det måtte gjelde).

det er en pokal i gull, med #1 inngravert. eller tegnet, strengt tatt. det er jo ikke en virkelig pokal, men en tegna internettpokal man kan copy-paste og sende rundt. og egentlig, egentlig er det bare en annen versjon av et velkjent internettmeme. poenget er at man skal avsløre noe om seg selv. hemmeligheter. og sende prisen videre, til sju andre. sju er jo et lykketall.

men jeg vet ikke hvem jeg skal sende den til, og jeg vet ikke helt hvilke hemmeligheter jeg skal avsløre. det er så mange. og på en måte, så få. og ingen av dem føles egentlig som hemmeligheter.

  • at jeg er livredd, tildels paranoid, når det kommer til muggvekst i hus, for eksempel. det er ikke så veldig hemmelig.
  • eller at jeg føler meg som en kronisk versjon av jeg-et i Dancing On My Own, og strengt tatt burde ha enormt mye hell i spill. jeg burde ha vunnet millioner nå. minst.
  • kanskje er det en slags hemmelighet at jeg ikke er så vegan lenger. det har jeg kanskje ikke sagt noe om her. men jeg er kronisk dibbe-dari, ubesluttsom og vinglete. det var valget mellom å inkorporere litt ost, eller snikspise sjokolade. jeg tenkte det første var litt sunnere. og bedre for psyken. men jeg unngår egg, jeg gjør det.
  • og jeg bestemte meg for å spise fisk igjen, fordi jeg tenker så mye på fisk, fordi jeg har lyst på fisk, fordi jeg føler at kroppen min og psyken min trenger fisken. så jeg spiste fisk. litt laks, litt stekt torsk .det var rart, men det smakte godt. så så jeg en dokumentar på NRK2. den het Overfiske i Austersjøen, og kan ses her. og så er det jo det med at fisk kjenner smerte og sånt. har følelser. og da er det liksom ikke så okay to eat fish likevel, cause they do have feelings. you know? jeg har hatt korte perioder der jeg har spist fisk sia jeg blei veggis. tilsammen har jeg kanskje spist én middels stor fisk de siste seks år. hva kan jeg si. jeg vingler (men ikke med kjøttet. vingler ALDRI med kjøttet. sånn, kjøttet fra landdyr. og luftdyr. og havdyr, som ikke er fiskedyr. det er så deilig med inkonsekvens!)
  • (dette er ingen hemmelighet, men nå er det plutselig så mørkt at jeg kjenner høsten nærme seg, og det er litt fordi at sola har snudd og litt fordi det er ganske overskya, og jeg syns det er litt deilig og litt skremmende på en og samme gang)
  • at jeg har dårlig samvittighet for alt jeg ikke har gjort, ca konstant. det går sakte, men sikkert rette veien for å rette det opp. haugen blir mindre, ikke større. akkurat som en haug skal.
  • at jeg er redd jeg er for tafatt til å få satt prosjektene mine ut i livet. men nå er jeg jo hjemme og jobber og sparer opp penger, så det lover godt. gjør det ikke? one down, et par-tre-fire-fem-seks-sju-åtte-ni-ti-elleve-tolv …. igjen. woop!
  • og at det ikke er noen grunn til å prøve å nekte for at jeg er en gjennomført idealist og optimist, selv om verden kan gjøre meg så frustret og sint og menneskefiendtlig og pessimistisk på våre vegne at jeg glemmer det av til. men det er kanskje nettopp derfor det skjer. fordi jeg tror det kommer til å gå bra, at det går den rette veien, at jeg blir så nedfor og skuffa over oss, over systemet, gang på gang på gang.

på gang.

syv sanne

fortelle noe som er sant. om seg selv. på en blogg. ok. det er vel litt poenget, right? med mindre man driver med alias og forfalskning. men til og med da blir det noe sant i det. om man tenker på den fiktive personen bak bloggen som en karakter i en roman, for eksempel. det finnes sannheter, og det finnes sannheter. og mye rart i mellom. takk slikejenter som tagga meg, og skrev fine ord, samtidig! multitasking, høyt nivå.

1)  jeg ble aldri ferdig med Forbrytelse og Straff. helt ærlig tror jeg aldri jeg kommer til å bli det heller.

2) jeg har funnet meg selv i altfor mange tekstlinjer om apati, særlig de skrevet av Bright Eyes. dessuten er jeg overbevist om at Joanna Newsom skrev «pa pointed out to me for the hundreth time tonight / the way the ladle leads to a dirt red bullet of light» i et øyeblikk av psykisk samhørighet.

3)  jeg hadde aldri en fantastivenn. men jeg diktet opp en for å være med i gjengen.

4)  jeg rydder hele tida fordi jeg roter hele tida, er distré og glemsk, men likevel utstyrt med en elefants hukommelse når det kommer til Livet. tar rotet og surrehodet som et tegn på iboende kreativt geni.

5)  jeg fikk hotte mailer på myspace fra ei amerikansk jente da jeg var tjue. det var spennende et par ganger, helt til det kom ei setning der hun skrev noe om å presse puppene sin mot ryggen min. eventuelle bifile tendenser ble kjapt avkrefta. pupper, liksom? andre enn mine egne? no thanks.

6) jeg har et overivrig konkurranseinstinkt på alt som ikke er sportslig fundert. jeg vinner alltid i TP og kaller folk på tv for idioter når de ikke klarer enkle, lette spørsmål eller bruker opp hjelpemidlene sine før ti tusen kroner er sikret. om jeg alltid har rett svar sjøl er en anna sak. men som regel.

7) jeg kan bake én ting, men det kan jeg til gjengjeld ganske godt selv om jeg bare har gjort det tre-fire ganger. scones. jeg lager fantastiske scones. speltmel, bygg og rug. rismelk, litt appelsinjuice, rosiner og dadler. hasselnøtter, mandler, paranøtter. neste gang kanskje litt aprikos. og kanel, såklart. m-m-m.

sender videre til

friend and confidant, haikekamerat, latterkrampekompis og framtidig medmillionær thenam. kaffetørste og fintskrivende koffeine. silje som stadig frister med fargesprakende mat og sunnhetsregime (jeg prøver å finne veien tilbake). eks-parisienne frøken paris som har et øye for stil og en lærerik blogg, i alle fall om man vil holde le francais ved like. og bananbra, fordi banan er bra, og fordi vi er musikalsk kompatible på very high-nivå.

seks antageligvis uinteressante ting

memer er som kjedebrev, bare litt morsommere og triveligere. kamikaze truet meg for eksempel ikke med dårlig hell i kjærligheten resten av livet mitt om jeg ikke svarte på utfordringen og sendte den videre til fem andre. og typisk nok er det først da jeg faktisk gjør det. du vinner meg ikke over med trusler, med andre ord.

Reglene er som følger:

  1. Du må linke til den som tagget deg,
  2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv, og
  3. Tagg fem andre blogger, og la dem få vite det gjennom å kommentere på deres blogg

fem fjollete fakta

seks ikke-så interessante fakta

  1. jeg biter og plukker sund neglene mine når jeg gjør ting jeg føler er bortkasta. som teite tutorials som ikke lærer meg noe, når jeg egentlig kunne brukt de timene på oppgaveskrivig, for eksempel.
  2. jeg irriterer meg over at ordbok.no har en kategori for «norsk» og en for «nynorsk».
  3. jeg syns 12 er et skumlere tall enn 13
  4. da jeg møtte den første like-gamle som meg som huska da Berlinmuren falt ble jeg både glad og en smule skuffa på samme tid (litt mindre unik nå, i guess)
  5. jeg elsker å finne på fine navn. foreløpig må jeg ha fire barn for å få brukt opp de jeg har kommet fram til sålangt. jente jente gutt jente.
  6. i hele «høst» har jeg fulgt med på denne. ja, jeg er en sucker for all things fantastic.

stine

hilde

rullerusk

runa

lindis