våre usynlige fiender

i dag har jeg tenkt masse på plast. og miljøgifter. formaldehyd. parabener. fy fan. jeg hater at det er overalt. at det kommer fra alle kanter. jeg hater at vi har miljøgifter i blodet vårt, i levra, i hjernen. at vi har det i cellene våre. at det fucker med dna-et vårt. at de lekker ut i naturen og forgifter alt rundt oss, en partikkel av gangen. den nye senga, den nye sofaen. parketten. formaldehyd. det siver ut  i lufta og så puster du det inn og så legger det seg i lungene dine, i blodet. plastflaskene vi drikker av. plasten vi oppbevarer maten i. koker risen i. varmer opp maten i, i mikrobølgeovnen.

radiation. toxication.

det freaker meg ut. det skremmer meg. alle disse små tingene. som jeg ikke kan se og ikke kan merke, anna enn noen ganger, når nesen og lungene min reagerer på ei lukt, på partikler, og hodet mitt verker litt. det hender. når vi hadde kjøpt ny sofa, for eksempel. jeg åpna alle vinduene. tett i nesen. klødde i øynene.

det var sikkert formaldehyd.

og parfyme. noen ganger hater jeg parfyme. folk som bruker parfyme, hver eneste dag. i kjemepstore doser. så store at de knapt merker det selv, for de har bedøvd seg selv. så går de ut i verden, sprer allergifremkallende stoffer ut til alle kanter. så sitter vi andre der da. kløe i halsen. rennende øyne. hodepine.

det er en så lett ting å roe ned på. parfyme. det er et tilbehør. til fest. ikke til hverdags. det er prikken over i-en. det er ikke grunnstøtten.

gud.

og kremene vi bruker. tannkrem. solkrem. shampoo. såpe. full av dritt, alt sammen. full av syntestisk fremstilte stoffer for at de skal holde i tusen år. eller ti. alt for lenge. ting skal ikke holde så lenge. vi pusser tennene med gift. triklosan, for eksempel.

jeg skjønner ikke at det er lov.

jeg skjønner ikke at de tillater alt det her.

de, som styrer.

de er jo folk de og. mennesker. med barn.

vil de ikke det beste for seg selv en gang?

jeg vil leve i en verden der vi ikke pakker maten vår inn i plast. der vi ikke sprayer frukten og grønnsakene for at de skal holde seg under reisen. hallo. sesongvarer. det er en grunn for at man kaller det sesongvarer. det er kanskje ikke meninger du skal ete appelsiner året rundt. eller rødbeter i juni. jeg vil at man skal premieres for å hente melka, for eksempel, i glassflasker. så lager vi mindre kartong. og mindre plast (korkene, de jævla korkene).  jeg vil ha en verden som er gjennomsiktig. der vi ikke fylles opp av dritt og gift, hele tida. gjennom maten. møblene. kosmetikken. gjennom klærne vi har på oss. hvorfor må alt behandles, hele tida, ha en holdbarhet på flere år, mat som holder flere år. mat skal ikke holde flere år. det er som den burgeren fra McDonalds. det er ikke naturlig.

er det virkelig så vanskelig?

å skape et samfunn som ikke er kvalmende og skadelig for oss?

er det så mye å be om, å få leve i en verden som ikke gjør meg uvel, hele jævla tida.

Reklame

the mad cowboy: I was a factory farmer. The worst of them all.

skjønt, så veldig gal er han vel egentlig ikke, fjerdegenerasjons farmer fra Montana, USA Howard Lyman, som etter over førti år som del av det som var en stor-skala familiefarm ble vgetarianer i 1990 og har brukt 20 år på å promotere veg*anisme og dyrevelferd.

tvert imot virker han ganske så sinnssfrisk. smart dude. vet hva han snakker om. respekt.

(du kan like gjerne hoppe frem til ca 1:40)

klippet er en del av en tidvis bra film fra et Nederland som i aller høyeste grad har grunn til å frykte global oppvarming og stigende hav. så kan man jo spørre seg hvorfor Al Gore, den Store Klimaforkjemperen unnlater å nevne den største bidragsyteren til klimagassutslipp … industrielt landbruk altså.

kjøttindustrien.

takk til dere for jakob-kreutzfeld, resistente superbakterier og svineinfluensa. much appreciated.

 

jeg tror jeg trenger litt kaffe

vært på lesesalen siden halv ni-ish, prokrastinerer oppgaveskriving med blogglesing og heftig wikipedia, fryser litt, gidder ikke hente varmt vann til teen, blir ikke varmere og mer våken av kaldt vann (selv om det kommer fra min helt nye vannflaska i rosalilla/lillarosa farge, med en liten kenguru på. nå er jeg miljøvennlig og økonomisk, ENDELIG) og hvorfor hvorfor hvorfor er persiennene nede nå? det er ikke sol ute, klokka er ti over ni og jeg trenger dagslys førr fan. ikke rart jeg bare vil legge meg ned over pulten når alt her inne er grått og gammelt og tungt, om ikke solen, så gi meg lyset i alle fall.

og det er så mange småting som irriterer meg grønn for tida.

1) Sophus Bugges manglende miljøvennlighet, økonomiske tenkning og brukervennlighet, for da jeg forsøkte å kutte ned på antall ark som ble printa ut endte jeg opp med dobbelt så mange istedet og det var fryktelig irriterende, og jeg tenker å sende et brev til administrasjonen og klage min nød, si noe sånt som:

Kjære Humanistisk Fakultet. Printerne deres er teite. De vil bare printe ut på den ene sida av arket! Dette er da verken miljøvennlig eller økonomisk eller engang litt nødvendig, for hva skal jeg (og alle andre) med utkast og artikler og andre ting man printer ut for å lese en gang og så kaste, når man lett som bare det kan halvere mengden papir ved å sørge for at printerne PRINTER DOBBELSIDIG?

jeg har en kampsak på gang. HF will hear from ME.

2) at jeg ikke fikk stempel på kaffekortet da jeg kjøpte en kopp på Forskningsparken i går. riktignok ikke en hyppig problemstilling, da jeg ikke vil befinne meg på det slitsomme stedet med sin utbredte nøkkelkortfascisme igjen før først i juni engang (andre pinsedag tilogmed, så da er vel ikke kantina åpen engang), men akkurat der og da, før jeg ble opplyst om at kantina der er Sodexo, ikke Sio, var det en fryktelig start på dagen. fryktelig, faktisk.

3) …

ved nærmere ettertanke var det kanskje bare disse to. aller mest den første. de andre tingene som irriterer er ikke egentlig småting, så de hører ikke med på lista. og når jeg tenker meg om så er kanskje ikke den manglende dobbelsidige printinga heller en småting? jeg mener, det er sløsing, og sløsing i så stor skala … vel.

det er ikke bra.

så nå har jeg et mål, en plan, én ting jeg skal få utretta før jeg forlater det som arktitektonisk ofte refereres til som «lille-sovjet» på folkemunne (vel, sånn ca i alle fall):

jeg skal får HF til å skjerpe seg. DOBBELSIDIG PRINTING NÅ, dammit.

derfor spiser jeg ikke fisk

Det kan vel kanskje beskrives som et lite kulturelt opprør; å være nordlending og ikke spise f(e)sk. På sett og vis er det akkurat dét det er (og ikke bare et resultat av vegetarisme og ambisjoner om et vegansk liv fylt av god samvittighet (som riktignok kommer og går), men det er et opprør retta mot utbytting snarere enn nyttegjøring, det er et opprør basert på overfiske, overkonsum, hele jævla systemet bygd opp på det motsatte av bærekraftig utvikling. Dette systemet er bygd opp på en tankerekke som strekker seg til nesetippen og ikke et hakk lenger; hvor mye kan jeg tjene på dette, hva har jeg lyst på akkurat nå. disse to jeg-ene; storkapitalistjeget og konsumenten jobber sammen for å ødelegge jorda, kort og godt. Jeg er lei av å bruke silkehansker, og jeg gidder ikke kaste bort tida på politiske og økonomiske analyser. Dette trenger da vel ingen analyse for å bli sett for det det er: Riv ruskende gal galskap fra ende til annen. Det industrierte fiskeriet foregår tydeligvis på denne måten: Ja, la oss bygge en båt som må fiske døgnet rundt hele året for å være lønnsom! Ja, skikkelig smart, bare kast garnet ned på havbunnen og dra med deg alt du klarer! Hvem bryr seg vel om et lusent korallrev, hæh? Hvem bryr seg vel om vi drar med oss en hel fiskestamme i samme slengen, hæ? Det er nok av fisk i havet, det vet vi jo alle, kjør på, markedet krever at vi kjører på, og markedet har alltid rett. Harr harr.

Jeg blir arg inn til margen. Og ingen stopper dem heller, selvfølgelig. Hvorfor skulle de vel det? Det er jo ikke som om korallrevene er viktige for fortsatt fiske. Nei, aldeles ikke. Og biologisk mangfold, viktig? Haha, jeg ler meg ihjel.

(Nei det gjør jeg absolutt ikke tvert imot kjenner jeg at jeg blir sinna og skikkelig skikkelig menneskelei)

(Forøvrig kjekt å få enda mer stoff som kan distrahere tankene fra oppgaveskriving og andre skolerelaterte oppgaver. Veldig nyttig. Særlig nå som klokka er ett om natta og noen har en slags samling utfor her en plass, med synging og roping og klapping. Klokka ett på natta. Vel, det var jo ikke akkurat som jeg sov uansett)

hipp hipp

hurra!

Kryss fingrene for at dette ikke er et klassisk tilfelle av å ta gledene på forskudd for så å bli skuffa. De grådige oljete fingrene til Staten og StatoilHydro bør holde seg langt langt langt unne nordnorsk farvann.

Hvorfor?

Fordi profitt over miljø er korttenkt og idiotisk. Det er å skyte seg selv i foten, faktisk. Det er så tåpelig at jeg ikke engang klarer å tenke hvordan jeg skal begrunne det (akkurat nå, i alle fall) fordi det for meg er en så åpenbar Sannhet; noe alle må se og skjønne uten å trenge å tenke og argumentere for det. Det er noe som bare er. Miljøet er det i lever i og det vi lever av, det som holder oss i live; gir oss det i trenger for å overleve.

Olje er ikke blant de tingene vi trenger for å overleve. Penger er heller ikke blant de tingene vi (strengt tatt) trenger for å overleve. Det er andre måter å bytte til seg tjenester og matvarer enn penger. Klart, vi lever ikke i et idealt samfunn eller i en ideal verden. Men det må da likevel være lov til å påpeke denne enkle, åpenbare sannheten. Eller?

sånn apropos

ja, bruken av mat til biodrivstoff er problematisk.

men er den økte produksjonen av kjøtt, og dermed økt produksjon av korn og soyabønner som går til å fôre opp mer kjøtt et mindre problem?

når nyhetene (de spesifikke «nyhetene» jeg referer til her, er nrk sine kveldsnyheter. forøvrig er det visst ikke bra å se nyheter på kvelden, i alle fall ikke om man er et generelt bekymret menneske med søvnproblemer. og det er vel ikke så rart: oppløftende nyheter er jo ikke akkurat det som florerer) presenterer at verden står overfor en matkrise; at verdens matvarelager aldri har verdt så lav, så betyr ikke det at vi er for mange mennesker i verden og/eller at verden ikke kan fø så mange mennesker som vi er (på vei til å bli). det virker som om det ofte er en konklusjon som trekkes, men den er feil-feil-feil. løgn, faktisk! det er nok av mat i verden, til å fø oss som lever nå og alle som kommer etterpå.

men det er ikke nok mat til å fø oss alle om vi fortsetter å bruke så mye husdyrmat som vi gjør nå; egg, melk, kjøtt. det er ikke nok om vi fortsetter å øke inntaket. så enkelt er det.

så vil du være solidarisk og miljøvennlig: kutt ned på kjøttet! det er ikke akkurat avansert matematikk. tvert imot: det er ganske enkelt.