fordi dette, på sett og vis, er tidenes video
se på hvordan Ian peiver med mikrofonen
til slutt gidder han ikke holde den foran munnen engang
men han synger like klart likevel
(og har ei himla kul t-skjorte)
det vil si: praise you for å løfte denne regnværstunge tirsdagen med veggdyrangst (jeg har et rødt bitt/merke/stikk på låret, men det klør ikke, og jeg drømte om veggdyr i natt, de kravla ut av veska mi mens jeg satt inne i en kinosal, så jeg håper det er snakk om et anfall av post-traumatisk veggdyrsyndrom)
flere nittitallsklassikere på Pitchfork. du veit, it’s that time of the century.
St. Thomas – Come My Way (fordi jeg ikke fant Cornerman i bra kvalitet, og fordi det er bedre å være litt glad enn litt trist)
nz-relaterte musikktips, via helsinki. del 2: Samuel Flynn Scott. sommerperfekt. can dig? yes.
det er vår/sommer
det er lyst om natta, eller ganske langt utpå kvelden i alle fall
jeg fikk musikktips i Helsinki
og likte det ganske godt
one from the vaults, ca
eller forrige tiår i alle fall, da vi midt-på-åttitallsbarna var kids. good times. kjipe også. seksten år og småbyjente. eventuelt fremdeles femten og ungdomsskoleelev. hadde ennå ikke fått bronkitt og astma. tårnene stod fremdeles i new york. håret mitt hadde farge i seg. vi spiste taco på lørdagene og leide filmer. av og til drakk vi. ingen hadde hørt om iNoesomhelst. usa hadde ikke reist flagget i Afghanistan. vi hadde overlevd y2k. jeg sovna til counting crows, drømte fremdeles at jeg kunne sveve over bakken.
(men hurrapåske, snart friiiii)
kate bush lurer definitivt i bakgrunnen, jeg kan stå for den kommentaren
om enn som et noe mørkere ekko
men definitivt der i bakgrunnen, et sted
og snøen holder stand, og sikkert ikke har dratt for godt ennå. det er jo bare mars. gåsunger and all til tross, det er bare mars.
tingene som ikke er 