da jeg var ti år gammel og hadde bob og gikk på Kanebogen barneskole og hadde på meg en genser jeg hadde arva fra søskenbarnet (gutt, to år eldre)
da trodde jeg neppe at jeg skulle ha den genseren 16 år senere
og i alle fall ikke bruke den
men det gjør jeg
3. berätta om din bästa vän
jeg har hatt mange bestevenner. før tenkte jeg at det var en bra ting, men nå er jeg ikke så sikker. det var jo som regel fordi folk flytta. jeg flytta. jeg hadde en bestevenn i ett år, så var hun borte. det er folk, jenter stort sett, som var bestevennen min da jeg var lita, litt eldre, kanskje til og med tenåring, som jeg ikke snakker med lenger, anna enn om været. neida. men nesten.
men jeg har en venn, ei venninne, som ikke flytta fra meg, og som jeg ikke flytta fra heller. jeg liker å fortelle historia sånn:
da vi begynte i tredjeklassen fikk vi nytt klasserom. jeg hadde bare bodd i byen i et halvt år, og allerede hadde min første harstadbestevenn flytta på seg og bytta skole. da vi fikk nytt klasserom fikk vi også nye plasser. min var sånn ca i midten, helt bakerst. og på rada foran meg, der satt Tiril. og vi var venner fra før av, sånn som åtteåringer er venner. men hver dag omtrent, måtte jeg prikke Tiril i skuldra eller ryggen og si «pssst, Tiril, kan æ få låne viskelæret/blyantspisseren/bly/passer/blyantspisser/blyant?», for jeg glemte alltid noe, det er ikke noe jeg begynte med da jeg ble stor, jeg har alltid glemt ting, og i tredjeklassen satt jeg rett bak Tiril og hun glemte aldri noe, som regel i alle fall, for som regel fikk jeg låne noe, viskelæret eller blyantspisseren. eller linjalen, eller bly til blypenna (for blypenn var det store, det var nesten blekkpenn, og det var jo noe bare de store på ungdomsskolen fikk lov til å bruke) .
en vinter ga vi duskeluene våre navn inspirert av hverandres navn (så min het Tirila, hennes het Hanna). da Lars André og Steffen basa dem i snøen skreiv vi i meldeboka at de var syke fordi de hadde blitt basa, og viste dem til læreren. en vår ville vi være karrierejournalistkvinner og satte opp kontor i Tiril sitt dukkehus. kjøpte inn blyanter og viskelær. lånte skrivemaskin og fikk kopiert opp et uvisst antall Salla’s salat til abonnentene våre (familie, stort sett) (Salla var en kanin. kaniner spiser salat. dessuten er salaten litt sånn mix ‘n match, akkurat som bladet vårt. metaforer på høyt nivå). ei stund gikk vi på jazzballett i lag. jeg begynte sist, etter å ha forestilt meg at Tiril, hver tirsdag, dro til Kulturskolen for å danse til en som spilte kontrabass, for det var det mest jazzete instrumentet jeg kunne tenke meg.
men det er lenge sia nå. om to år har vi 20-årsjubileum. da kan vi endelig drikke sprit.
kødda.
dessuten har vi ikke vært bestevenner i sammenhengende 20 år. jeg vet ikke helt når vi egentlig ble bestevenner igjen heller. en gang på ungdomsskolen begynte vi å henge ut i lag igjen. dra på disko, lissom. på videregående blei vi med i AUF og var unge radikalere med palestinaskjerf og scorpiusskjorter. i Tromsø brukte vi å høre på reggae og ha syklubb (med resten av syklubben) og ta «gå på ski»-dansen til Jan Steigen hver gang vi hørte på Tungtvann. i Oslo prøvde vi å lære oss ukulele og komme oss ut av leiligheta. noen ganger klarte vi det, som da vi dro på The Roots-konsert og fikk med oss kanskje halve fordi vi var seint ute, eller den gangen vi dro på Centrum Athletica og jeg ramla av tredemølla. så flytta Tiril hjem til Harstad. to år senere flytta jeg hjem. nå bor vi samme leilighet igjen. om morgenen lager vi frokostsmoothier og krangler litt om badet. på kvelden geeker vi det til med Red Dwarf. så tar vi turns på å nynne på «we built this Schmitty on Tootsie Rolls», turne på stuegulvet og ta overraskelsebilder av oss selv, med den andre sin telefon.
humørmessig, energimessig og sosialiseringsbehovmessig generelt totalt usynkrone, sånn som grafen:
men likevel bestevenner. nesten søstre. familie. from 93 ’til infinity.
for ti år sia hørte jeg på alternativ americana, stort sett
jeg sto i vinduet, så ned mot fjorden, det var vinter, det var mørkt, så bare lys som blinka nede ved fjæra, ferga som dro over til naboøya, lysene på andre sia, vurderte å slenge på meg sko og jakke og springe ned til havet, ned til vannet, som Ed Kowalczyk sang
og enten hørte jeg den akustiske versjonen av Dolphin’s Cry før jeg sovna, eller så hørte jeg August and Everything After og grein når Adam Duritz sang Raining in Baltimore, noen ganger når han sang Round Here
alt dette føles lysår unna, men noen ganger bare millisekunder
men nå er det sommer, det er lyst, jeg er ti år eldre, elleve år eldre, times have changed, men jeg ser fremdeles ut av vinduet, ned mot fjorden, hver dag ser jeg ned mot fjorden, hver dag har jeg sett ned mot fjorden, i ett år nå, snart noen måneder til
jeg vet ikke hvor jeg skal etterpå
men jeg tror det involverer et annet sted
det er fire år siden:
jeg satt på kjøkkenet, eller aller mest på rommet mitt, med pc-en på det utslåtte skatollbordet, og skrev på eksamener i litteraturvitenskap. jeg hadde begynt å bruke mediamonkey i stedet for itunes etter at pc-en min hadde kræsja litt og blitt re-installert og var fresh igjen. jeg hadde lasta ned musikk, jeg tror det var på oink. om igjen og om igjen hørte jeg på Säkert!, Sol Seppy, Mùm. det var mai, juni. nesten sommer, varmt.
nå er det mai, nesten sommer, ganske varmt, i nordnorske standarder i alle fall. jeg hører på Säkert! igjen. skriver ikke eksamen, men likevel, det er nesten det jeg gjør. tror jeg heller ville skrevet eksamen. jeg kunne skrevet om en bok. sånn som jeg gjorde før. eller om litteraturteoretikere. om feministisk litteraturteori, om romantikken og Wuthering Heights, om Hegels estetikk, om Fedra. jeg kunne skrevet om Fedra. jeg kunne skrevet om Vanære.
skam. bringe skam over. vanære. miste ansikt. hvordan kan man miste ansikt? jeg ser alltid for meg at huden løsner, preller av og faller på bakken, når noen sier «miste ansikt», det er det jeg ser for meg.
eventuelt et ansikt som måper. veldig.
og rødmer.
i want to be on an island.
off the coast of Mexico there’s an island
with tropical sand and boats and humans
who light the nighttime sky with fire.
i wanna colour the sky.
…..
………………………………….
take a dream with an ember
that’s dancing itself away from our circle,
on the beach while we watch bioluminescence
make shapes inside the liquid living ocean.
i wanna swim inside…
the Gulf of Mexico ………………………………………………………………………………………………………………….….
i dag regner vi bort
det er februar og vi regner bort
snøen renner ned fra hustakene
regnet slår mot ruta
i går hørte jeg på vinden hele dagen
jeg lå i senga og sov og våkna og hørte på vinden og sovna igjen
i dag er det regnet
da jeg var lita bodde vi i et anna hus
jeg lå på loftet, jeg lå rett under blikktaket
når det regna ble taket til et trommesett
og jeg lå tørr og varm på innsida og kjente roen
lyden av regn som trommer på taket, trommer hardt, som hagl
sovemedisin
det er mandag, himmelen er blå og veiene er glatte
vurderer å fylle en plastpose med salt og putte den i veska og strø foran meg mens jeg går, særlig nedover
noen steder ser det ut som om kidsa har akt, tatt fram rumpeakebrettene sin eller en plastpose kanskje, og akt nedover bakkene, og jeg tenker «damn kids» og husker hvor moro det var å ake nedover asfalterte veier, de er så glatte og rette og det går så fort, vi brukte å gjøre det hver vinter og det er først nå jeg skjønner hvorfor vi ikke burde gjort det, det kan komme biler rundt hver sving, dessuten blir det så glatt å gå nedover bakkene, eller oppover, men det var det beste med vintrene, å kunne ake nedover veiene, vi brukte å begynne oppe med naboen og ake nedover bakkene, nedover oppkjørselen vår, nedover Kanebogveien, ta til venstre under bommen nede ved gangfeltet og ake helt til vi kom til tunnelen
gå opp igjen, begynne på nytt
jeg vingla, men halv elleve torsdag kveld booka jeg billetter til morraflyet fra evenes til oslo
to timers søvn på sofaen og en flybuss som passerte busstoppet nedi veien klokka kvart over fem senere, var jeg på vei, eller i lufta, jeg var i lufta, på vei til oslo
og i oslo var det sol, og løv på trærne, og iskaldt på natta, grafittinegler og generell moro.
reunion, good times, nattmat fra TCC, dj på Det turkise rommet; byens beste nattklubb. vel anvendte 1164 kr pluss flybuss + flybuss x 3 + eh, shopping. ok. på tide å overføre mer penger til seg selv. neste stopp er to uker i Tromsø. kofferten er nesten pakka. sove kan jeg gjøre i grava.
tingene som ikke er 
