tingene som ikke er

Tagg: oktober

torsdag, snart november

jeg er litt off

jeg dro til treningssenteret etter teorikurset, mest for å fortjene en runde i steamdusjen

ah, steamdusj

jeg tror det er det som kommer til å redde huden min denne vinteren

et par runder i uka, singapore-tropefuktighet, intensivt og forsterka i noen minutter

jeg merka da jeg sykla de fem-ti minuttene  til jobb i dag, at kondis, kondis er noe som forvitrer fort

sånn forøvrig

men selvfølgelig er denne finere på svensk, men se på videoen da, se så fin videoen er da

Reklame

oktober

det er tirsdag, det har gått noen uker, det er sol ute, fremdeles, eller igjen, etter noen dager med regn, noen dager med vind, det var fredag og  jeg sto på kaia og så hurtigbåten fra tromsø legge til, eller snarere forsøke, kasta inn trossa og forsøke å dra seg inn til flytebrygga de har lagt til, fordi de nye båtene fylkeskommunen bestilte er laga så lette og tynne at de ikke tåler å legge til ei vanlig kai, de skader seg, ja, og så var det noe med at de ikke hadde tenkt på flo og fjære heller, så når det var flo måtte folk sånn ca skli seg ned fra båten mot kaia, så de la ut flytebrygge, flytebrygge!, vi går ikke på flytebrygger nå det er høst og vinterstormer, og båtene er visst så små og lette at de hopper oppå bølgene, sjøl i rimelig vanlig høststormvær, så jeg sto og så på at denne hurtigbåten, Kistefjell, skulle legge til kai, og så fløt den ut igjen, kjørte rundt, kjørte litt tilbake, før den klarte å fortøye, og folk kom av, over et kvarter forsinka, og jeg sto ute i vinden og kanskje var det litt regn også, men mest vind, og jeg filma litt, og flirte litt, og så en sjark kjøre utover fjorden, og kjente at det var på tide å legge tøyskoene bort for denne gang

på fjellene er det snø

som om noen har dryssa melis over dem

og de blå og kjølige, og havet er blått og kjølig, og bjørka har mista løvet, og oppi bakkene er de fleste trærne avbæra, og jeg vet det er feil ord, for snøen har ikke smelta og avdekt veier og mark, men hva sier man da, om trærne, når de har mista alle bladene sine, står med skjelettet nakent igjen, jeg tenker det funker der også, de har bært løvet, nå er de ferdige med det, for denne gang

men noen er fremdeles lysegrønne, lysegule, oransje

gresset er ennå grønt

det er farger overalt, og ennå er det sol

det ble vinter over natta

minusgrader, stjerneklart, månelyst

veiene glitrer av iskrystaller

snøfnuggene har landa i fjellene, og her oppe i høyden ligger de på verandaen

taxien sender en bil med firehjulstrekk oppover bakkene etter meg

og jeg kommer meg hjem for mye mindre enn det egentlig skulle kosta

det er det jeg liker med taxisjåfører

at de er «snakkanes tell»

man kan prute, men det er ikke pruting, egentlig, man sier bare: «kan æ komme mæ tell kanebogen førr 150 kr?»

og så sier de «vi skal vel ordne det»

enda taksameteret runda 145 ca 4 km unna heimen