tingene som ikke er

Tagg: raymond & maria

en vanlig kveld i februar

Maria og Camilla spør varför ska vi göra allt igen, og jeg bruker tida på å legge puslespill på gulvet, spille gitar, lære meg lette sanger (Am – C – G -F -Em -Dm -E -D -A), lure på om det kanskje ikke er kreft som er problemet, men kyssesyke (men jeg har ikke feber eller halsbetennelse eller noen av de uthevede symptomene på nettdokotor, så da er det vel kreft likevel, som vanlig), drømme meg bort, tenke: det var lätt att hitta hit män jag hittar inte ut, og sånn er det jo, plutselig har man havnet et sted og om man forsøker å nøste tråden som ligger bak finner man bare stubber, oppklipte og slitte stubber, og det hull mellom dem, noen store, noen små, og man husker aldri hva som lå imellom dem, så man vet ikke hvordan man havna der man er, bare at det skjedde plutselig, noen ganger uten at man anstrengte seg engang, som regel er det sånn det skjer, anstrengelsesløst

men å komme ut, finne veien tilbake, eller til et anna sted, krever alltid mer, dobbelt så mye, minst

Reklame

du ska säkert till nåt underbart

kanske prove en ny maträtt, prata resor med din mann

och det dom kallar vår belöning vill vi ändå inte ha

det var sommeren jeg hørte på Raymond & Maria hver dag, hver natt. det var aldri fint vær, bortsett fra uka jeg jobba fulltid, og om natta da sola alltid brøyt seg fram mellom skyene bare for å være tilbake i skjul neste dag (kanskje lyger jeg litt nå. men jeg er jo nordlending, det er sånn vi ruller her nord). jeg levde i limbo, etter folkehøgskole og før tromsø; tre måneder hjemme, mens jeg drakk øl, jobba, sov for lenge, la meg for sent. 2005. det har gått noen år, men dette er fremdeles fint, særlig nå som jeg er hjemme i enda en limbosommer. men alt er limbo, vi venter alltid. men vi trenger ikke vente; det dom lovat oss imorgon, kan vi ta redan idag …