mot høsten

alt som skjer

det gjelder å finne en grunn for det

det gjelder å finne en mening med det

og ingen kan definere den for deg

når du endelig slipper taket og løfter hendene

lar alt du holdt fast ved falle ned til bakken

begynn å gå, om du skal et sted

sett det eine beinet foran det andre

ta med deg det som betyr noe

la det andre ligge igjen

/////

sola skinner. det er september, og sola skinner, det er skyer og de er mørkeblå og grå og lyse og nesten kvite, men sola skinner likevel, fra et hull i himmelen

og høsten bryter ut der sommeren var, men ikke var

over fjorden, opp gjennom fjellsidene blir åsene stadig mer rustne i fargen; oransje, gule, røde

no going back now

Reklame

en søndag i september

våkna jeg i ei sofa på andre sida av byen, og klokka var over ni, og jeg tenkte «æ må heim» og jeg dro hjem, mamma kom for å hente meg, og jeg dro hjem

og ble med på kjøretur til Kveøya

jeg var bakfull, i baksetet, sendte meldinger, tenkte på Farris Bris, appelsinjuice og pommes frites, salt vet du, dehydrert sikkert, følte at hele meg stinka nachspillrøyk (for det er jo fremdeles lov til å røyke, inne, i sitt eget hus, enn så lenge)

pappa tok bilder av brua

jeg tok bilde av pappa som tok bilde av brua

meta

og jeg hadde ferie, og tenkemåned, og nå er det oktober, og jeg har nesten bestemt meg, og jeg er lei av å tenke, jeg er lei av å sove for lenge, lei av å stå stille, så jeg går en del, jeg har begynt å gå, heller enn å ta bussen, jeg går turer, og det er best når det blåser litt, regner litt, men bare litt, så man ikke blir gjennomvåt, men får røde kinn og glade lunger

og jeg tror jeg har bestemt meg

skal telle til tre, så si det høyt