oh whitney

jeg kom på jobb i går, søndags morgen, og hørte det på radioen, whitney houston er død, og det var et lite hint av surrealisme, for whitney houston er «whitney houston», ikon, ikke sant, jenta, dama med det store smilet og den enda større stemmen, karisma og liv lyste ut av hele henne, og nå er hun død

ikke at vi, verden, ikke så det komme

whitney, whitney

hun burde fulgt sitt eget råd

Reklame

runaway train

 I wonder if any of those kids made it home, almost 20 years later.
fiveonthree 4 days ago 25 

crown imperial song

og så oppdaga jeg weld, igjen

crown imperial song

jeg husker denne

gammel favoritt, definitivt

 

 

 

 

det er høst, jeg hører på Elliott Smith

men herregud da

mannen hadde oksen Ferdinand på armen

Ferdinand, som heller ville sitte i ro og fred under et tre og lukte på blomstene, enn å sloss med tyrefekteren

says it all

<3

og Good Will Hunting

kvelden jeg spiste popcorn for å etablere en slags felles base

jeg hadde en Nokia 3210

verden var fremdeles analog

den føltes annerledes

vi leide videokassetter, fremdeles

jeg hadde en walkman

og piratkopierte kassetter med Eminem og Dr. Dre

og Elliott Smith laga musikk til Good Will Hunting

jeg så filmen sommeren 2000

jeg begynte ikke å høre på Elliott før etter at han døde

og når var det, tre år senere, 2003?

når jeg ser live-opptrednene hans får jeg vondt i hjertet

alltid

only happy when it rains

siden ryktene sier regn + Øya = sant
tenker jeg «best come prepared»

ghost world

jeg tror jeg alltid kommer til å føle meg som denne låta.

litt i alle fall. innerst inne. alltid den samme følelsen: probably more like hanging around.

drømmere

drømmer for tida, hele tida, natta, dagen, jeg har alltid vært en drømmer, jeg har alltid drømt, det er kronisk, ikke noe man vokser av seg med åra, ikke noe man legger fra seg heller, idealisme heller, kan ikke vokse det av seg, kan bare endre det, eller idealismen endrer seg, finner nye kampsaker, brenner kanskje ikke like sterkt, men likevel, akkurat som at jeg ikke drømmer like mye, eller husker like godt, men jeg drømmer likevel, jeg drømmer hele tida

RUSSIAN ATTACK

det var ikke før jeg var sikkert 19 år eller noe at jeg så på eska/tittelen og skjønte at det faktisk ikke het «russian attack», men «rush’n attack»

men det er jo åpenbart  et ordspill da

og jeg skulle ønske det var dette jeg bedreiv dagene mine med, akkurat nå

(men la det være sagt, denne fyren har jo ikke peeeeeil)