en usedvanlig hendelse

i morra er det julemorgen, den ordentlige julemorgenen

fram til klokka fem er det egentlig ingenting spesielt med dagen. ikke før kirkeklokkene ringer jula inn, sølvguttene er staskledde på tv og det lukter julemat i kjøkkenet, ikke før da er det virkelig jul. ikke lillejulaften med Grevinnen og den fulle hovmesteren, juletrepynting og grøt. og i alle fall ikke lillejulaften med en plutselig-våken-fra-dvale-veps summende rundt i stua.

jepp.

plutselig var den bare der. et beist av en veps. så store insekter finnes normalt ikke her oppe, de hører til lenger sør, og gudene må vite hvor han har vært de siste månedene. eller hun, kanskje det er en hunnveps, en dronning som har våknet opp til varmen og i forvirrelsen forsøker å danne et nytt bol i taklampe vår.

somethin’ ain’t right with this picture.

det skal ikke finnes veps på lillejulaften, med mindre du er sted sør i verden. langt sør, nærmere ekvator. da finnes det vepser og bier og maur og edderkopper i fleng, det er sånn det skal være. de kravler i en sto over vasken, over veien, de kommer summende inn vinduet ditt som er åpent i et forgjeves forsøk på å lufte, de samler en troféfamilie oppi taket oer senga di (seriemorderedderkoppen): de kravler og kryr overalt. det er normalen.

veps i stua på lillejulaften: not so much.

men det blir vel jul likevel. hva nå enn det skal bety.

Reklame

som om jeg var «22, don’t know what i’m supposed to do»

men jeg er 24, så den går ikke lenger

jeg prøver å orge en tur hjem i september. denne september, selvfølgelig. men jeg har vært smart og sagt ja til ekstravakter og satt meg opp i helga når det er typ Åge Aleksandersen-konsert, så nesten alle er på jobb uansett. men jeg har hjemlengsel. og jeg vet ikke om jeg vil ha fulltidsjobben jeg kanskje får tilbud om neste uke, for jeg har så mye annet på gang, frivillige ting som krever tid, planer om å få reist litt rundt, tid til å ta opp fransk og til å skrive. skrive masse. trene på å skrive. skrive. sa jeg masse?

og da er en fulltidsjobb litt i veien, kan du si. 60-80 %, det er dét jeg vil ha. eller noe turnusbasert. prosjektbasert. noe fleksibelt, ikke sant? jobbe på danskebåten, for eksempel. det må da være turnusbasert? og da er man på jobb når man er på jobb, som med Hurtigruta. det hadde passa så fint.

så jeg vet ikke helt jeg. må jo ha en jobb. må jo ha penger. så dårlig som jeg kommer overens med papirarbeid har jeg ikke engang meldt meg som ca arbeidsledig hos nav. for alt jeg vet har jeg tapt penger på det. helt sikkert. og jeg vet ikke hvor attestene og vitnemålene mine er. i harstad, tror jeg. og uten dem henger det dybdeintervjuet manpower ville ha meg på i en tynn tråd.

og, og. fan.

jeg kommer til å svelge over for mye.