like a yo-yo

og der var det over igjen

hvem bryr seg om penger og kulde og surmuling?

livet er herlig;

like the sun coming out–
oh, I just know that something good is gonna happen.
and I don’t know when,
but just saying it could even make it happen.

for mye kaffe. for lite søvn. for lite øl. for lenge ute i kulda, for langt nach. men fra tjueførste etasje på plaza kan man se langt, fra toppen av arbeiderpartibygninga kan man se hele Oslo, og jeg er mett, vedig sulten, har karma i balanse igjen, historier å fortelle, sikkert glemt når jeg våkner i formiddag en gang, lenge etter den planlagte brunsjen med hjemmelaga scones jeg skulle ha i tolvtida, jeg lager killer scones, en gang i alle fall. de blei pittesmå men dobbelt så god, smaken ekstra konsentrert,og nå kjenner jeg det, øynene som begynner å bli tunge, øyelokkene som vil igjen, de fem kaffekoppene has left the building.

pusse tenner. sove nå.

(eventuelt våkne etter fire timers søvn, med ei usendt, ikke-ferdig melding om hvordan kaffen i hodet gjorde at jeg ikke fikk sove, på rim. javisst, du. herregud.)