åttende mars 2012
av vaarloek
gratulerer med kvinnedagen, sier twitter og facebook
gratulerer med å bo i Norge, kunne vi sagt
you lucked out, du var heldig, du blei ikke født i Papa Ny-Guinea, Haiti, Afghanistan, Saudi-Arabia, du trenger ikke å forvente voldtekt, seksuelle overgrep, bli bortgifta som tiåring, straffa for å ha blitt voldtatt, du trenger ikke kjempe for stemmerett og menneskerettigheter, du trenger ikke bry deg med sånt, du bor i Norge, vi bor i Norge, et av de beste landene kvinner kan bo i, et av de beste land mennesker kan bo i, om de verdsetter frihet, stemmerett, retten til skolegang, retten til selvbestemt abort, retten til å være et menneske først, kvinne deretter
vi bor i land som Island, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, USA, Canada, Sveits, vi var heldige, vi kan jobbe, vi kan være hjemme, vi kan utdanne oss, vi kan rølpe, vi kan spille fotball, nå har vi til og med fått lov til å hoppe på ski, tenk, noen gretne gamle gubber har gitt jenter lov til å hoppe på ski, det er, ja, hva fan er det, prisløst
for mye likestilling, sier noen
den norske offentligheten er feminisert, Norge er en feministstat, det har gått for langt, sier noen
«la kvinner være kvinner og menn være menn»
la mennesker være mennesker, sier jeg
for når ble kvinnedagen en dag for roser og gratulasjoner?
når sluttet kvinnedagen å handle om kampen for like rettigheter, verden over?
når begynte den å handle om feministbashing, som han på face som klaga over «norske, selvgode feminister» som tydeligvis ikke engasjerte seg nok for de «millioner kvinner som lever som slaver verden over» – ja, for er du feminist i Norge er det såklart ikke greit å poengtere urettferdige strukturer i Norge, vi har det jo så bra allerede at de urettferdighetene får vi bare leve med. og vi har det jo greit, for all del, men betyr det at man skal legge ned kampfanene og sette seg tilbake og ta livet med ro? kampen for menneskerettigheter må kjempes hele tida, må skjerpes hele tida, om man glemmer det, slacker, så mister vi de rettighetene sakte men sikkert, og plutselig må vi ta kampen på nytt igjen.
og når begynte denne dagen, den internasjonale kvinnedagen, å handle om å «feire» kvinnen? som om vår kvinnelighet er noe som skal dyrkes og feires og påpekes og være noe spesielt, noe annerledes? jeg trenger ikke å gratuleres for det ekstra x-kromosomet jeg tross alt er ganske fornøyd med å ha, for ellers hadde jeg jo ikke vært her, vært meg; gratulerer med at du blei født, sånn som du er? kvinnedagen er ikke alle kvinners bursdag. det er ikke dagen for å feire kvinnene i ditt liv, eller at du er kvinne.
det er ikke enda en dag for Hallmark å ta patent på.
kan vi få tilbake fokus på dette systemet vi lever under, som påvirker oss på ulike måter alt ettersom hvor vi lever i verden, og om vi er mann eller kvinne, dette systemet som forteller oss at sånn skal gutter være, menn være, og sånn skal jenter være, kvinner være. kan vi få tilbake fokus på alle som har kjempet fram rettighetene og godene vi i dag tar for gitt? vi har tjent på feminismen, kvinner så vel som menn.
tingene som ikke er 
Takk. I dag har jeg stort sett bare lest masse dritt om at vi ikke trenger kvinnedagen + irritert meg over at dagbladet og folk flest, dessverre, bare tenker kvinnegruppa Ottar når de tenker feminisme og derfor ikke vil kalle seg feminist; i mitt hode er alle mennesker med hjerne feminister, kvinner som menn og det er trist å se at vår generasjon+ ikke har peiling på hva det handler om og at jeg må bruke denne dagen på å krangle med vennene mine på facebook ;p
værsågod! måtte få det ut. internett har kollapsa i dag. jeg blir litt oppgitt. når ble feminisme ensbetydende med Ottar? og ja, helt enig. tror til og med en del av de mest feministiske folka jeg kjenner er gutter. tror ikke engang de veit det sjøl! haha. :P
TAKK! Dagens beste.
sjøl takk :)