atomvinter

en dag er det vår, den andre er det vinter
jeg har mest lyst til å ligge i senga
grave meg ned under dyna og bli der
kan være vårslapphet
i fjor trodde jeg at jeg var vårslapp
da hadde jeg b12-mangel
det er ikke så lett i år
shoot

så er det eksamen, alt snakket om atomkraftverk, pro’s, con’s, olja tar livet av flere, kullet tar livet av flere, men med atomkrafta er det så fundamentalt katastrofalt når det først går galt, det stråler i flere tiår etterpå, påvirker folk, planter, dyr som ikke engang fantes når det gikk galt, og du kan ikke se det, du kan ikke se strålinga, den bare er der, en usynlig fiende, men sant, du kan ikke se de mikroskopiske partiklene fra olja (asfaltstøv, eksos, luftforurensing) på anna måte enn når du ser eksosen og tåka som ligger over en forurensa by, men du ser likevel ikke det som er farlig, og det er noe verre med farer man ikke kan se, man blir paranoid, man blir redd for alt, derfor frykten for svineinfluensa og pandemier, derfor frykten for atomkraft, for det som er farlig er noe du ikke kan se og sånn sett ikke vite hvor er

jeg drømmer om et rent hav og ei grønn eng og blå fjell i bakgrunnen og klar himmel og ingenting skittent og ingenting forurensa, men det er ikke sånn verden er nå, vi har gjort en god jobb der