en kjærlighetserklæring
av vaarloek
forrige søndag var finere. det var ikke noe ryddeprosjekt på gang da, bare kos. og fjortislættis foran webcam-en
men noen ting må man bare bite i seg og få unna. etterpå er det jo allerede gjort, og da kan man slappe av. noen ganger tenker jeg at alt allerede er gjort, alt har skjedd, alt er allerede over
som Trinity sier i hver episode av Dexter, sesong 4.
jeg hører på Scandinavian Music Group og drømmer om en blanding av barndomshøstene på Bjarkøy, landskapet på vei til Abisko, med Torneträsk og nakne fjell, og Finland.
jeg vil reise til Finland. jeg vil roadtrippe rundt i Skandinavia, Norden. det er noe med Norden. Skandinavia. nord møter øst møter kontinentet. kontinentet. jeg liker at vi kaller Europa for det, kontinentet. eurosentrisk kanskje, men Europa er min målestokk, det er mitt utgangspunkt. det er der alt startet for meg. Europa er en del av meg, jeg er europeer, men det er likevel noe annet. fra Nord-Norge til kontinentet er veien lang, på så mange måter. og jeg tar det litt tilbake, mitt utganspunkt er nord. Skandinavia, Norden. Europa er målestokken for det andre som likevel er oss. det er hjemme, men likevel ukjent og fremmed.
og jeg mener man bør kjenne sitt eget fundament før man begynner å pirke i andres. man får mer ut av å reise om man kjenner sitt eget område, sitt eget land og sin egen kultur før man møter andre. jeg har reist mye i Norge og Sverige. jeg føler meg veldig kjent med og trygg på skandinavisk kultur. Finland er litt annerledes igjen, men Finland er Norden, og jeg husker barne-tv der vi bedrev samproduksjon; Norge, Sverige, Danmark og Finland. Island og Færøyene holdt seg litt i bakgrunnen, men likefullt en del av fellesskapet. og jeg elsker dette fellesskapet, denne delen av verden.jeg har et intenst kjærlighetsforhold til den. den er min.
jeg eier den ikke. men den er min likefullt.
tingene som ikke er 
fin sang! etter å ha forlatt moderlandet merker jeg hvor lite av både norge og resten av skandinavia jeg har sett. hadde en liten roadtrip for noen år siden for å prøve å gjøre opp for det uoppdagede, men har enda ikke vært langt nok nord i landet til å oppleve nordlys f.eks. og det er jo en skam. har vært sør for ekvator, men har enda ikke sett nordlys. det som er langt borte har fremdeles sterkest tiltrekningskraft, men blir nok flere oppdagelsesturer i norge også fremover.
ja, scandinavian music group (L)
det er alltid så besynderlig hvordan folk sier det er «en skam» at de ikke har vært langt nok nord til å se nordlys eller midnattsola. for all del, det er nydelig i nord (NYDELIG. og jeg er selvfølgelig HELT objektiv her), og vel verdt et besøk, men man hører aldri folk nordfra si de skammer seg over å ikke ha vært på Sørlandet, eller Vestlandet, to plasser JEG definitivt burde få sjekka ut snart, for eksempel ;) å komme seg nordover virker å være resten av landets evighetsprosjekt. men det er jo fint da. nord er fint. og det meste er jo nord, som dikteren sa.
jeg var nesten sør for ekvator. men det ble med nesten. det må jeg gjøre noe med snart. må ha penger først, eller en reisesponsor. jeg kan skrive fine reiseskildringer for noen, anyone?
Som musikk i mine ører!
para pamp pysh
roadtrip, haiketur? you say SKANDI i say NAVIA!
[…] John Olav Nilsen og gjengen (jeg nekter å bøye meg for amerikaniserte bandnavn), 12 ganger på Scandianvian Music Group, 8 ganger på Kid Koala, 7 ganger på Talib […]