my special monday morning tape
av vaarloek
it’s fucking monday afternoon!
men det er det ikke. og istedet for en mandagsmelodi, starter jeg dagen med å le litt av High Fidelity og platebutikknerdhumor. først solhilsen, så litt latter, og sol og lyseblå himmel ute (og jeg vet, jeg vet, jeg nevner denne sola hele tida, men jeg hadde forventa å komme hjem til regn og sludd all den tid det har regna her en måned i strekk; den mest regnrike septembermåneden i manns minne, visstnok).
selv om jeg stikker sørover idag, som en annen trekkfugl og ikke holder ut som den standhaftige gråmåsen (tar du den referansen får du ti poeng, en kopp kaffe og en klem (i tanken), i alle fall om du kan vise til null nordnorgetilhørighet), så er det en fin dag i dag, herregud førr en herlig dag! så snart jeg får pakka og spist litt og unnagjort skattekortbusiness, i alle fall.
og nå trenger jeg å le litt igjen. here goes:
tingene som ikke er 
Ah, High fidelity… Er veldig glad i både boka og filmen. Og Jack Black er helt ubetalelig i rollen som Barry. Selv prøver jeg å løfte morgentåken fra hodet med en dobbel americano og Ane & Sivert som synger «Lift me»… Funker ganske bra.
God tur sørover!
det jeg likte best med High Fidelity var da han begynte å sortere platesamlinga si kronologisk, som i etter når han hadde kjøpt platene. jeg kjente nemlig ingen andre som gjorde det, så da tenkte jeg jess, endelig noen som forstår!
takk takk. nå er jeg nå her nede da. i regnet. men hjemme kom visst snøen knapt en halvtime etter at jeg dro. det vil si: regn hele september: jeg kommer hjem og det er sol ei langhelg, jeg drar og det begynner å snø. MAGISK, det er det jeg er. magisk.
eller bare veldig heldig …
Takk Hanne! High Fidelity er en av mine favoritt filmer, og bok ikke minst. Den må jeg se igjen, for nå er det evigheter siden jeg så den sist.