24-hour party people. still need sleep.

av vaarloek

jeg håper det er billetter igjen

klokka er kvart over tre, midt på natta. jeg fryser og har trøtte øyne, men jeg legger meg visst ikke likevel. historien gjentar seg selv, om og om igjen. jeg våkna på sofaen på kjøkkenet i natt, med halve meg lent mot Namra sine bein. vi bedrev helt vill nachspillfail, og drakk ikke engang opp rødvinen som sto igjen. for opptatt med å spise ferdig de kalde, skuffende falaflene våre antageligvis. frem til da var kvelden imidlertid ikke full av så  mye failing, kanskje med unntak av mitt forsøk på å herme etter mr wacky-danse-dude. jeg endte opp med å se teitere ut enn han, for å si det sånn. noen ganger tror jeg at jeg er en 180 cm lang jente fanget i en kropp på 154,5, og det kun fordi jeg er mer klumsete enn høyden min skulle tilsi. det er akkurat som om beina mine noen ganger gjør ting uten å si ifra. jeg ramler flere ganger enn jeg kan huske. i det minste har jeg sjølironi. hahaha. sånn.

men nå digregerte jeg. det jeg skulle si var at jeg sovna på sofaen i natt, og våkna, for så å gå rett inn på rommet mitt og legge meg under dyna og prøve å få varmen inn i kroppen igjen. så sovna jeg, og våkna. sovna og våkna. sovna og våkna. sovna og våkna, og ga opp. da var klokka halv ti, og mitt sedvanlige post-fylla-energinivå raste oppover. Namra sov på sofaen ennå, men etterhvert begynte vi å drømme om Revolvers veggisversjon av engelsk frokost, som ikke lenger er tilgjengelig sia Revoler Kjøkken som skulle åpne i september er stengt på ubestemt tid. trist. jeg savner Revolver-suppene. good times.

så gikk vi. langt og lenger enn langt. bort til Løkka, der vi gjorde oss selv til lett bytte for et par Jehovas vitner idet ordet «umoralsk» lokka dem til oss. senere satt jeg på et grønt kjøkken og leste opp på engelsk alle utfordringer dagens samfunn gir youths, mens jeg glemte å drikke teen min. det er jo forsåvidt fintat to stk 24-ere (eller en 24-er, en nesten 24-er) kan gå for å være youths, det får være dagens kompliment. vel. tida gikk, og klokka nærma seg to. vi la på vei ut i høstsola, retning Litteraturhuset (og Baker Hansen müeslibolle, mmm) og Tore Rems foredrag om Bjørneboes femtitall, som jeg hadde planlagt å gjøre til grunnlaget for dagens bokmerker-post. jeg lekte skribent og noterte på ei blank side i utgaven av Natt og Dag, som jeg hadde rasket med meg fra en stand inne på en Kiwi. jeg noterte ting som «svikeren; Iskariot; hva var det hele blitt til uten meg?» og «vi har de navn vi skulle ha» og «estetisk vakker gavbok», og jeg tenkte en del: at det er snålt at jeg bodde rett overfor Litteraturhuset i et år uten å komme meg på mer enn ett arrangement der for eksempel, og at jeg nok burde gi Bjørneboe en ny sjanse.

(jeg likte nemlig aldri Haiene)

så spaserte vi hjemover langs Karl Johan, mens jeg overrasket noterte meg at det var veldig mange søndagsåpne butikker på gang. ti minutt senere innså jeg at det var lørdag.

i retrospekt skulle vi lekt mer i løvet. folk så kanskje på oss og pekte og smilte og lo litt, men who cares, jeg tror de ble glade av oss. voksne folk som kaster løv i lufta og sir woooo i all offentlighet, midt i Slottsparken en krystallklar høstdag er kanskje ikke hverdagskost. hadde jeg ikke hatt på meg kort skjørt og støvletter skulle jeg lagt meg ned og rulla rundt. kanskje neste gang, da skal jeg stille forberedt.

nå: søvn.