sammen, sterkere

by vaarloek

fremdeles er det uvirkelig, selvfølgelig er det uvirkelig, jeg har jo sett bildene, jeg har sett intervjuene, undgommene som bryter sammen, de fortvilte foreldrene, gleden når de kommer hjem i god behold, jeg har sett papir og avfall sveve i røyken etter bomba, etter smellet, sett de knuste vinduene i hele byen, det totalskadde regjeringskvartelet jeg så ofte gikk forbi, går forbi når jeg er i oslo, og jeg har grått, så klart, jeg har grått, jeg har snakka, jeg har prøvd å forstå noe uforståelig, men alt her er som det har vært, flagget på halv stang på toppen av rådhuset, utenfor Forsvarets administrasjon, men det er det, stort sett, det er det, og jeg skjønner ikke, hvor er alle, hvorfor reagerer dere ikke, hvorfor føler ikke menneskene i denne byen min behov for å vise, for å være lamme, for å bli med i en nasjonal sorg, for det hjelper, det hjelper oss å se at alle bryr seg, det hjelper å se lys, flagg på halv stang, det hjelper oss å gjøre det, tenne lys, heise flagget opp, så litt ned, og jeg og venninna dro til byen, ville inn på Arbeiderpartikontoret, men det var stengt da vi kom, det lå en bukett og to lys utafor, så vi tente faklene våre, og det hjalp litt, men enda mer om det hadde vært flere, om flere hadde lagt ned noe, et eller anna, Troms er hardt ramma, det sto i Harstad Tidende, vi er hardt ramma, alle er hardt ramma, vi har mista så mange

«On a per capita basis, Norway lost twice as many people today as the U.S. did on 9/11.»

theatlantic.com

vi har mista så mange, og det kunne vært flere, herregud, det kunne vært flere, men det skulle vært ingen, det skulle vært ingen, vi skulle ikke grått over 93 døde nå, flere savna fremdeles, vi skullle ikke diskutert Anders Behring Breivik, kunstgjødsel, politiets responstid, falske politimenn, vårt lille land, vi skulle snakket om agurker, agurker, vi skulle snakket om været, om regnet, om Harry Potter, om jordbærene

alt anna enn dette

og jeg tar det personlig

det var et angrep på AUF

og jeg tar det personlig

jeg var med, jeg var en AUF-er, jeg var på Utøya, mens Anders Behring Breivik i sin stormannsgalskap og narsissisme planla å gjennomføre det mest horrible terrorangrepet på norsk jord, det mest horrible et menneske kan finne på, massakrere ungdommer, barn

han kunne angrepet meg, det er sånn det føles, venninna var fylkessekretær for AUF i Troms for noen år siden, han som er  det nå; død, borte

det kunne vært henne,  meg, oss

det er våre idealer, vårt verdensbilde, vår tro på toleranse og demokrati,  åpenhet og frihet som har vært under angrep

og vi har mistet så mange

men vi har ikke mistet dem

vi skal aldri miste dem

vi slår ring rundt dem

vi står sammen, vi står sterkere

alltid